Ressurser
Seks uker før dette ble skrevet, ble en åpenhetslov som mesteparten av markedet for DM-automatisering ennå ikke har tatt inn over seg, håndhevbar i hele EU.
Artikkel 50 i EU AI Act krever at alle som samhandler direkte med et KI-system, får beskjed om det — tydelig, og i starten av samhandlingen. Det gjelder enten systemet svarer på et kundeservicespørsmål, kvalifiserer et kundeemne eller bare svarer på en DM.
Åpenhetspliktene i artikkel 50 ble håndhevbare 2. august 2026. Det er en frist som allerede gjelder, ikke en som ligger frem i tid.
Den ble ikke utsatt. EUs Digital Omnibus-pakke flyttet tidslinjen for «høyrisiko»-systemer i vedlegg III til 2. desember 2027 — men opplysningsplikten i artikkel 50 ble holdt utenfor den utsettelsen. Mens en stor del av AI Act ble skjøvet på, ble ikke denne delen det.
Bøtene kan komme opp i 15 millioner euro eller 3 % av global årsomsetning, avhengig av hva som er høyest — samme nivå som noen av forordningens mer alvorlige forpliktelser, ikke et lite administrativt gebyr.
Den forbyr ikke automatiske svar, og opplysningen trenger ikke være unnskyldende eller klinisk. Det den utelukker, er varianten som i det stille selges som et ekte menneske som svarer — noe en betydelig del av markedet for DM-automatisering, ærlig talt, fortsatt gjør. En leverandør som sier tydelig fra, én gang, i starten av en samtale, overholder rett og slett en lov som har kunnet håndheves siden august. En leverandør som ikke gjør det, er utsatt, uansett hvor godt produktet under er.
Opplysningen skal gis én gang, i starten, på et språk et ekte menneske faktisk leser og forstår — ikke gjemt i en lenket erklæring ingen åpner midt i en samtale. Den må bli stående; en bedrift skal ikke kunne slå den av for å virke mer menneskelig. Og den bør være ærlig i tonen så vel som i innholdet.
Se hvordan DM Handled gjennomfører dette konkret i veiledningen om KI-opplysningen og på samsvarssiden.